Adopsjon

Jeg har et sveitsisk vennepar som er i gang med prosessen å adoptere et malawisk barn. I går ringte de til meg og fortalte at de hadde fått en hastemelding om et barn de kunne adoptere. De måtte da i morgen, det vil si idag, dra ut til den landsbyen der morens familien bor og til den landsbyen der faren bor, for å høre med familene om de ville adoptere bort jenta. Det viste seg så at denne jenta er på barnehjemmet "mitt", Minestry of hope crises nursery. Og det er lille Theresa de har fått tilbud om å adoptere - en vakker, kvikk liten pike på 18 måneder. Grunnen til at de ringte meg var fordi de trodde de ville komme til å trenge en firhjulstrekker på turen, selv har de bare en liten corolla som ikke gjør seg på dårlige veiene som man ofte må ut på her i Malawi. De spurte om de kunne låne min bil. Det var uaktuelt fordi den ikke har forsikring som dekker andre sjåfører enn prosjektets ansatte. Men dette var jo en hastesak, de måtte være på barnehjemmet klokken åtte i dag, så de ville jo ikke ha tid til å leie en bil. Jeg har fri og tilbø meg å være sjåfør. Siste beskjeden fra Daniel i går kveld var at han ikke visste hva som ventet oss... så vi møttes i morges med åpne sinn. Vi dro innom crises nursery for å hente to sosialarbeidere som skulle være med på turen.

 Første stedet vi stoppet på veien var et feeding senter som ministry of hope har. Her mater de barn fra de omkringliggende landsbyene to dager i uken. Bildet over er rommet der alle barna samles for å be og få mat.         

Kjøkkenet på feedingsenteret.

Barn finner fort tonen.

Det som var spesielt morsomt i de to landsbyene vi var innom idag, var at når vi tok bilder var det ingen som hang over oss og jublet for å få se bildet. Det var rett og slett fordi de ikke visste at det var mulig. Dere skulle hørt jubelen gjennom landsbyen når de skjønte at de kunne se bildet etter at det var tatt.

Faren til Teresa. Moren og tvillngsøsteren til Teresa døde under fødselen.

Møte hos Teresas mor sin familie. Her forteller morens familie sin historie, de sosiale myndighetene forteller sin og Daniel forteller deres historie.

Brønnen i landsbyen.

Bestemoren til Theresa og en eldre dame uten tenner...

Bagasjerommet. Her ser dere to menn som vi skal ta tilbake til theresa sin far sin landsby etter at vi har vært i morens landsby. Dere ser også sjefen for barnehjemmet der theresa bor nå. Fra hver landsby fikk vi med oss gaver til Theresa. Morens familie sendte med oss bønner og fanget en høne til ære for Theresa, det var litt av et show! Hønen ble fraktet levende tilbake til Lilongwe. Den kaklet fælt når bilen humpet som værst...

Det var veldig spennende med bilen vi brakte inn i landsbyen og de hvite barna som lekte inne i bagasjerommet var veldig spennende de også. denne landsbyen hadde ikke sett en bil på over ett halvt år. I den andre landsbyen hadde det ikke vært hvite før. Ikke rart de var nyskjerrige. Og skvatt bakover når jeg strartet dieselmotoren.

Deler av veien til landsbyen så slik ut som på bildet over. Egentlig bare en sti. Vi var takknemmlige for firehjulstrekken. Mamma, Kolbjørn og Heidi har alle kommentert kjøringen min i litt røffe ordlag. På lørdag og idag har jeg hatt malawiere i bilen og de er "over seg" over hvor pent jeg kjører...

To forventningsfulle jenter.