Jordmorkurven

Dette er jordmorkurven min.
Den har jeg med på jobb. Når jeg ikke er på jobb står den i baksete på bilen min.
Den inneholder det jeg kan komme til å trenge under en fødsel:

Jordmorstetoskop
sterile hansker
usterile hansker
plastikkforkle
amniohook tilå ta hull på fosterhinnene med
nål og tråd hvis jeg må sy etter fødslen
bedøvelsesspray som brukes hvis jeg må sy
kiwi vakuum, sugekopp hvis barnet må fort ut.
En liten kniv som jeg kan legge episiotomi med eller kutte navlesnoren med
Navlesnorsklemme
et såpestykke
baby luer
termometer
klokke
medisiner til bruk ved store blødninger
penn og papir
sterile sprøytespisser
venfloner
CTG papir (papir som brukes i de maskinene vi monitorerer pulsen til barna med)
navneskilt
toalettpapir, alltid mangelvare på personaltoalettet
Hiv medisiner i tilfellet jeg stikker meg på en nål eller å annen måte er engstelig for at jeg er blitt smittet

Det er ikke det at de ikke har utstyret på avdelingen. Men sannsynligheten for at det er tomt er absolutt til stede, eller at jeg trenger utstyret fort, og da er det veldig greit å ha det selv og vite hvor jeg har det.

Justin

Justin

Dette er en hyllest til Justin. Justin er her hver dag, fra mandag til fredag, kl 7-17. Med et smil, engasjelment, verdighet og stil sørger han for at huset her ser pent ut. Han vasker huset, vasker tøy, stryker tøy, rer sengene våre og sørger for at vi har friske blomster på bordet. Hvis noen synes bildene av meg avslører noen nye atributter så er det denne mannens feil. Han lager også de nydeligste middagsretter til oss!

Helgetur til Senga bay

Denne helgen var vi på tur til senga bay. Vi bodde på safari beach lodge. Heldigvis hadde vi godt selskap i hverandre! Ingen klaget over selskapet! Stedet var fint, rommet var basic og maten var så som så. I tillegg jeg ble syk. Og den høye prisen sto overhodet ikke i stil med stedet.
På vei til full moon party på lørdagen stakk jeg innom resepsjonen og fortalte at noen hadde hvisket meg i øret at hvis vi bodde på safari beach lodge fikk vi inngangsbilletten til festen gratis. Ja! sa manageren. Hopp inn i bilen så kjører jeg dere til festen. Vel fremme sa han: "bare ring når dere vil hjem". Jeg var ikke så glad i den manageren når jeg måtte gå tilbake til safari beach lodge sammen med de andre jentene før Black Missionary koserten var ferdig fordi jeg var blitt syk, og managaren hadde diverse biler parkert bak seg på festens p-plass. Hele kroppen min verket og jeg var tett i bilhulene, nesen og hadde vondt i halsen og hodet. Hadde skikkelig vondt av meg selv (Alle som er vandt med livet her nede spør seg selvfølgelig: malari? jeg kan informere om negativ malaria test).

På vei til senga bay: Her hadde vi bestilt noe som vi trodde var dounut... Det viste seg å være stekt egg...

Utsikten fra hytten vår.

Barnetøy

På torsdag hadde jeg besøk av en gjeng jenter fra Sonans videregående i Drammen. Det var en gjeng engasjerte jenter fra 1. klasse som hadde samlet inn 170 kg barnetøy. Dette barnetøyet delte vi ut til fødeavdelingene på Bwaila, distriktsykehuset og KCH, sentralsykehuset hvor jeg jobber. De hadde fordelt tøyet i små startpakker som vi kan gi til de fattige kvinnene. Det var også en mengde barnetepper, noen av de ga jeg til nyfødt "intensiv" her på KCH. Vi ga også en donasjon med klær og bamser til barnehjemmet der jeg er en gang i uken, www.ministryofhope.org. Jentene forelsket seg helt i barna på barnehjemmet og to av dem bestemte nå at de skal bli sykepleiere og komme tilbake hit ;).
Desverre fikk jeg ikke tatt bilde av disse flotte jentene men dere kan ta en titt på bloggen deres: prosjektmalawi.blogg.no

Lukten av bål

Noe som er veldig eksotisk her, er lukten av bål inne på fødestuen. Kvinnenes guardian lager mat til kvinnene på bål, så inne på fødestuene lukter det derfor ofte av bål. Lukten av bål er herlig når man er på tur, men ikke nødvendigvis inne på en fødestue. Alt til sin tid.

Jobben

Nå er det vel på tide med noen oppdageringer fra jobben. Jeg har den siste måneden overlatt skrivingen til Kolbjørn og mamma. Men dere hygget dere vel med den lesingen også, det var jo to fine og opplevelsesrike uker jeg hadde sammen med hver av dem.

Den siste uken har vi ikke hatt noen jordmorstudenter på avdelingen, så da er det blitt opp til flere helt normale fødsler på meg - til og med flere per dag! Herlig! Når vi har jordmorstudenter er det de som forløser og vi jordmødre veileder dem.
 
Når jordmorstudentene er her blir det ofte jeg som tar meg av de sykeste damene. Grunnen til det er at jeg sjekker dem når jeg kommer på jobb for å vite om de er stabile når vi starter dagen. Jeg synes ofte det kan ta for lang tid før noen andre ser til disse damene. Dermed ender det med at jeg fortsetter å passe på disse damene utover dagen. Men det er spennende det, for all del. De er ofte veldig syke. Da snakker vi damer som er forvirret, comatiøse, har BT på 250/150, blodig urin, væske i buken, ekstremt hovne armer og ben, har hatt slag og eller er spastiske.

Nå har jeg snart vært her i tre måneder og det er en lettelse å sammenligne hvordan jeg hadde det med disse kvinnene i begynnelsen jeg var her og hvordan jeg har det nå. Stress nivået er lavere og kontrollen over situasjonen er høyere nå.

Det er ikke noe som er verre enn å komme på jobb om morgene og bli møtt av en gråtende og hylende gruppe med kvinner. Det er rystende og legger en demper på dagen. Når jeg møter dem går jeg igjennom de damene jeg hadde omsorgen for dagen før og om det er sannsynlig at det er en av dem som er død.

Men på en fødeavdeling er det mest glede!!! Også her!!! Her om dagen veiledet jeg en student når hun forløste. Det var en annen jordmorstudent inne på fødestuen som var håndlanger. Når barnet var ute forsvant håndtlangeren ut. Jeg ble irritert. Erfaringen min med denne studenten er at hun ikke gidder å høre på noe av det jeg sier og gjør som hun vil, det er veldig frustrerende når man prøver å veilede henne. Og nå prestrerte hun i tillegg å forlate fødestuen med det samme barnet var forløst. Jeg gikk bort til døren og tittet etter henne gjennom glasset i døren og der sto hun og danset og sang og smilte over hele ansiktet. Da var det helt greit at hun forlot fødestuen. Når hun kom inn på fødestuen igjen spurte jeg hva hun gjorde der ute? Hun svarte: "Jeg ønsket den lille velkommen". Fantastisk!

Sjefen på avdelingen kom ikke på jobb forrige mandag. I løpet av dagen fikk jeg beskjed om at hun hadde prøvd å få tak i meg og at jeg måtte ringe til henne. Jeg ringte henne. Hun ville bare fortelle meg at hun var så sliten at hun ble hjemme resten av uken. Det tok jeg som en tillits erklæring.

Donasjon fra et apotek i Roma

Mamma kom nedover med to digre kofferter. Den ene var denne med alt innholdet:

 

Den var fylt med medisiner donert av et apotek i Roma, hvor mamma bor. Hun hadde vært innom apoteket og spurt om de hadde noe å donere til et sykeshus i Malawi. De ba henne komme tilbake før hun skulle reise nedover. Det gjorde hun. Da kom de frem med dette lasset med medisiner og morsmelkerstating. Jeg har gitt all morsmelkerstatningen til et prosjekt på KCH som sørger for at premature og syke nyfødte og nyfødte uten en mamma får mat etter at de er skrevet ut fra sykeshuset. Dere kan lese mer om prosjektet her: www.africanmothers.org 

Medisinene trenger jeg hjelp til å finne ut hvilken avdeling de kan doneres til, for innholdsfortegnelsen er på italiensk. Til dette prosjektet har jeg alliert meg med Patricia som snakker spansk og portogisisk og Michaela som snakker italiensk.

Gesteinnlegg av mamma, Liwonde nasjonalpark

Turen på ca fire timer med bil fra Lilongwe  til Liwonde gikk uten problem, så også opp Shire-elven med båt til Mvuu camp. Et fantastisk sted dypt inne i Afrika. Lunchen var klar da vi kom, men først fikk vi tilbudt fuktig klut til håndvask og et glass appelsinjuce.

Etter lunch startet jakten på ville dyr. En stor firhjulstrekker med sjåfør tok oss frem over alt. Vi krysset elver og ulendt terreng og så Impaler i store flokker, apekatter, villsvin, nyalaer og et yrende fugleliv, men vi så ingen elefant. Proviant som skulle inntas ved solnedgang var medbrakt, det ble imidlertid mørkt før bilen stoppet midt i et gjørmehull like etter at Marianne ble oversrøytet med søle. Sjåføren som også var vår guide tryllet frem både gin, tonic og glass og en liten bolle peanøtter. Etter ett raskt blikk på klærne sine bestilte Marianne prompte en dobbel gin tonic! Vi stod i gjørme til anklene og plassen må karakteriseres som serdeles uegnet for picnic. Men månen var fantastisk og provianten smakte udmerket. Jakten på elefanter var prioritert høyere enn jakten på et egnet plass for gin tonic og vi var førnøyde.

Herlig middag om kvelden med bursdagskake til Marianne fra personalet til dessert. En lekker bløtekake med tre lys og fem ansatte sang flerstemt bursdagssangen! Deretter god natts søvn i "hytte" nr. 6 som var et eventyr! Terrasse rundt hele hytten, hengekøye, kurvmøbler, utedusj og utsikt til elven som var under fem meter fra terrassen. Interiøret var meget rustikt og meget lekkert. Alt reisverk var nydelig spleiset sammen med flettet tauverk, dusjveggene inne var i mørkt tre med utskjæringer av afrikanske dyr, på gulvet, som bestod av brede,mørke bord i heltre, stod en stor utskåret flodhest, reisverket som på tre sider hadde myggnetting i stedet for tett vegg trakk naturen helt inn.

Ønsker man uforstyrret søvn anbefales ørepropper. Natten hadde et ustoppelig tilbud på jungelens lyder. Lydnivået tiltok i styrke da soloppgang nærmet seg. Etter frokost fortsatte jakten på afrikas dyr med elvebåt. Vi var tre om bord. Kapteienen, Marianne og jeg.

Flodhestene sørget for at denne jakten i stor grad ble tilfredstillet umiddelbart, de var overalt. De boltret seg i vannet i store flokker. Flodhestene her er en rolig rase og vi kunne være bare et par meter fra uten at det ble ansett som farlig. En stor krokodille som så like over  vannkanten ved foten av et tre forsvant ganske fort under vann da vi førsøkte å nærme oss, forresten ikke så mange meter fra der vår hytte lå. Båten seilte rolig med strømmen.  I sivet like ved båten fikk Marianne øye på enda en krokodille. Den var diger!  Guiden beordret Marianne umiddelbart ned fra fordekket, med opplysning om at en krokodille kan hoppe tre meter! Alt vel, vi lever fortsatt.

Et stort mørkt dyr på andre siden av elven! Jeg var ikke i tvil: En elefant! Vi krysset over og var bare noen få meter fra det enorme dyret som beveget seg langsomt og virket uforstyrrelig rolig. Det er en egen skjønnhet over rolige bevegelser. Den lekte seg i vannet en lang stund før den igjen gikk opp på land og forsvant inn i jungelen. I regntiden, som er fra november til mars er det sjelden å se elefanter ved elven, i motsetning til i tørketiden. Det var lenge siden det var sett elefant i området, så vi var heldige.

Etter lunch lørdag kom det to gjester til og Marianne og jeg var ikke lenger alene. Imidlertid en spesiell kombinasjon av yrker: En jordmor, en barnelege, en barnepsykiater og en mor. og veldig hyggelig.

Det nermeste vi kom løver var et par løvebrøl sent lørdag kveld.

Nå vel hjemme i huset Lilongwe, etter en liten tur innom the Camelons hvor det ble spilt live-jazz og masse publikum på matter i gresset. I morgen avreise tilbake til Roma. Takk min kjære Marianne for noen fantastiske dager! Ønsker deg masse lykke til med en viktig jobb i et fantasstisk land! Klem fra mamma

Gjesteinnlegg av mamma

Endelig i Malawi hos Marianne, etter en lang flytur fra Roma med Ethiopien airlains som mellomlandet i Addis Abeba og Kongo.
Vi storkoser oss!!

Sitter nå på terrassen i Lilongwe under Afrikas sol.
I kveld er det fest på huset for Marianne som har fødselsdag i morgen!! Vi blir elleve til bords.
Justin (den meget dyktige og vennlige housekeeperen) skal lage lasagna og har allerede bakt greapfrukt kake som skal brukes som basis i en afrikansk dessert. Nam, mam.  Porsecco til velkomst. En flaske gin ble medpragt fra Fumicino, men det var som å ta med seg øl til munchen, Malawisk gin er nemlig regnet for å være meget god og koster kr.40 flasken. Det bir også servert øl.



I går var jeg med Justin i den nærmestse lokale landsbyen som ligger like bortenfor huset vi bor i. Et besøk på den lokale skolen viste at de har behov for alt! Det var tilsammen fire klasserom hvor flere hundre elever ble undervist i over ti forskjellige fag.




Undervisningen går hovedsakelig på engelsk og Chichewa, det lokale språket. Ungene får servert ett måltid hver dag som består av maisgrøt med litt grønnsker i, som kokes i en stor gryte over åpen ild i et lite hus som de kalte kjøkken. Mais er det viktigste næringsmiddelet her. Markedet var fantastisk, masse grønnsaker, farger og lukter! Menneskene her er meget vennlige, til tross for den nesten ufattelige fattigdommen. I bodene på markedet ble det solgt frityrstekt geitekjøtt, som er det kjøttet de spiser mest av her, borsett fra kylling. Små søtpoteter skåret i biter ble en delikatesse etter noen minutter i frityrgryten. Frityrstekt rent fett ble også tilbudt. Jeg var ikke spesielt sulten så jeg spiste ikke noe. Ellers var det mest grønnsaker som var til salgs, det var ikke så mye frukt bortsett fra bananer. Turen ble avsluttet med et besøk i Justins hus hvor jeg også fikk hilse på hans svigermor.



Både Justin og hans kone har arbeid, ingen selvfølge,og de har ansvaret for en stor famile som inkluderer mange fler enn svigermor og egne barn. Analfabetismen er utbredt også blandt barna, og Justin er veldig opptatt av at de han har ansvar for skal få utdannelse.


 

Sist helg var vi ved Malawisjøen. Fantastisk! (Marianne la ut bilder derfra forrige uke) Lene som bor i Nkhotakota og Patricia som er gynekolog og jobber sammen med Marianne var også med. Veldig koselig! Vi bodde på en lounge som het Gecco. Veldig bra. Marianne snakket med eieren av en nydelig katamaran som lå på stranden, og vips så var vi invitert på tur. Marianne, Lene, Patricia og jeg var de enste passasjerene om bord i tillegg til de som eide båten. Vi fikk låne både dykkemasker og snorkler og livet under havoverflaten myldret av fisk, som vi kan finne slektninger av i de fleste akvariebutikker også i Norge.  Mange forskjellige  trearbeider var til salgs. Søndagen ble det holdt fest blandt de infødte langs stranden. Festen ble holdt fordi det var kommet tilstrekkelig regn for avlingen. Barna fikk kokt mais og saftis.

Turen gikk bra takket være en meget god sjåfør!! Marianne kjørte hele veien, en nødvendighet for forsikringsdekning. På hjemturen var jeg ikke lenger i tvil, Marianne er en definert råkjører! Det gikk fort på de asfalterte strekningen hvor det ikke var altfor mange mennesker eller dyr i veibanen. Farten ble noe redusert på de strekningene som vi snaut nok vil karakterisere som vei. Vi hadde ingen uhell, men Patricias bil, som vi kjørte i følge med på hjemturen, gikk tom for kjøling, det ble oppdaget ved en tilfeldighet da vi stoppet i Salima, da rant de siste dråpene med kjøleveske ut. En hel haug med Afrikanere strømmet til for å se, og en av dem ble oppnevnt til "motorkyndig". Han kappet av enden på slangen for kjølevæske hvor hullet var,  og etter mindre enn ett kvarter var skaden utbedret. Prisen var 1000 kvartsa som tilsvarer 40 kroner.Tanken på å sitte inne i bushen med en motor som har skåret seg er ikke tiltrekkende!

Denne helgen skal vi kjøre bil til Liwonde nationalpark. Vi må seile opp Shire elven det siste stykket frem til leiren vi skal bo i. Kanskje vi får se både krokodiller, elefanter og løver.  Hilsen fra Marianne og meg, Mamma.

En helg ved Malawi sjøen, Cape Maclear

Mamma

Patricia

Lene

Denne søte lille gutten sjarmerte meg trill rundt i tre dager. Han var sammen med moren sin, som var guardian for en dame som jeg hadde omsorgen for i tre dager. Ville bare dele dem med dere.

Gjesteinnlegg av Kolbjørn

Sitter og tenker på en fantastisk uke som jeg til nå har vært her i Malawi på besøk hos Marianne.

Inntrykkene er mange og flotte. 

Etter ca 20 timers reise landet jeg på hovedflyplassen i Lilongwe og fikk for første gang møte dette fantastiske landet. Ble plukket opp av Marianne som var lokalkjent uansett hvor vi skulle.  

De første dagene ble jeg introdusert for mange hyggelige mennesker og med en atmosfære jeg ikke har opplevd før.

Marianne er en aktiv person med masse planer som selvsagt betød fysiske aktiviteter, så etter noen rolige dager i Lilongwe, hvor vi var på barnehjemmet og i landsbyen Kaoma, tok vi hennes hvite Nissan patrol og dro ut for å utforske Malawi.

Første stopp var Nkoma, et flott fjell som skulle bestiges så raskt som mulig. Etter snittpuls på ca 170 var vi på toppen og kunne nyte utsikten med to lokale fårehunder som hadde bestemt seg for å bli med på spaserturen.

Etter denne fysiske aktiviteten tidlig på morgenen gikk turen videre via Dedza til Cape Maclear ved Lake Malawi.

Det føltes helt surrealistisk å komme kjørende inn i denne lille lokale landsbyen som tiden har stått stille i de siste 200 årene. Hus med stråtak, små kjerreveier med vannpumper langs veikanten. Folk sittende på bakken og vasket klær, og gjorde sine daglige sysler. Her kommer vi brautendes inn med et monster av en bil på 2,5 tonn som okkuperer hele veien.

Etter å ha funnet en plass for bilen og inlosjert på Gecko lodge blir det selvfølgerlig GT som refreshment drink.

To dager med masse nye inntrykk der vi dykket, tok en kajakktur og opplevde vennligheten blant de lokale folkene som var helt utrolig. Et lite smil mot dem og de gjengjeldte det med et smil som man bare måtte smelte av.

Etter alt for kort tid på dette fantastiske stedet måtte vi dessverre tilbake til Lilongwe. Marianne måtte visst jobbe i 3 dager før vi igjen skulle ut på nytt eventyr.

Denne gangen ble det til nasjonalparken South Luangwa i Zambia på safari sammen med to gode venninner av Marianne som het Patricia og Laura.  

Gjengen

Etter en times flyging i et lite enmotorsfly og en halvtimes biltur var vi fremme. 

Her var det snakk om safari og luksus i en perfekt kombinasjon. 

Under safariturene var det selvfølgelig ilagt pause der vi først fikk vasket hendene med kalde kluter før canape og drinker ble servert. Dette mens vi kunne nyte utsikten av elefanter, bøfler og andre eksotiske dyr.

 

 

Legg merke til bilen vår på bildet!

Sebastian var vår lokale guide under disse turene og hadde masse morsomme historier å fortelle. 

Visste dere forresten at grunnen til at flodhesten slår med halen når den tømmer seg, er for at krokodillen skal sjekke at det ikke er fiskeben i avføringen. 

Flodhesten er en gjest i vannet og avtalen er at flodhesten ikke får spise fisk, men må opp å gresse om natten. Krokodillen må jo selvfølgelig sjekke at den overholder avtalen, derfor piskingen med halen.      

Jeg kan ikke fortelle alt om hva som har skjedd her nede.  Noe må overlates til Marianne og hennes gode forteller egenskaper.

Tusen takk for 10 dager med masse latter sammen med deg og alle dine hyggelige venner.

Kort oppsumert:  PERFEKT FERIE  :-)