mandag 21. mars 2011

Gjesteinnlegg av mamma

Endelig i Malawi hos Marianne, etter en lang flytur fra Roma med Ethiopien airlains som mellomlandet i Addis Abeba og Kongo.
Vi storkoser oss!!

Sitter nå på terrassen i Lilongwe under Afrikas sol.
I kveld er det fest på huset for Marianne som har fødselsdag i morgen!! Vi blir elleve til bords.
Justin (den meget dyktige og vennlige housekeeperen) skal lage lasagna og har allerede bakt greapfrukt kake som skal brukes som basis i en afrikansk dessert. Nam, mam.  Porsecco til velkomst. En flaske gin ble medpragt fra Fumicino, men det var som å ta med seg øl til munchen, Malawisk gin er nemlig regnet for å være meget god og koster kr.40 flasken. Det bir også servert øl.



I går var jeg med Justin i den nærmestse lokale landsbyen som ligger like bortenfor huset vi bor i. Et besøk på den lokale skolen viste at de har behov for alt! Det var tilsammen fire klasserom hvor flere hundre elever ble undervist i over ti forskjellige fag.




Undervisningen går hovedsakelig på engelsk og Chichewa, det lokale språket. Ungene får servert ett måltid hver dag som består av maisgrøt med litt grønnsker i, som kokes i en stor gryte over åpen ild i et lite hus som de kalte kjøkken. Mais er det viktigste næringsmiddelet her. Markedet var fantastisk, masse grønnsaker, farger og lukter! Menneskene her er meget vennlige, til tross for den nesten ufattelige fattigdommen. I bodene på markedet ble det solgt frityrstekt geitekjøtt, som er det kjøttet de spiser mest av her, borsett fra kylling. Små søtpoteter skåret i biter ble en delikatesse etter noen minutter i frityrgryten. Frityrstekt rent fett ble også tilbudt. Jeg var ikke spesielt sulten så jeg spiste ikke noe. Ellers var det mest grønnsaker som var til salgs, det var ikke så mye frukt bortsett fra bananer. Turen ble avsluttet med et besøk i Justins hus hvor jeg også fikk hilse på hans svigermor.



Både Justin og hans kone har arbeid, ingen selvfølge,og de har ansvaret for en stor famile som inkluderer mange fler enn svigermor og egne barn. Analfabetismen er utbredt også blandt barna, og Justin er veldig opptatt av at de han har ansvar for skal få utdannelse.


 
Sist helg var vi ved Malawisjøen. Fantastisk! (Marianne la ut bilder derfra forrige uke) Lene som bor i Nkhotakota og Patricia som er gynekolog og jobber sammen med Marianne var også med. Veldig koselig! Vi bodde på en lounge som het Gecco. Veldig bra. Marianne snakket med eieren av en nydelig katamaran som lå på stranden, og vips så var vi invitert på tur. Marianne, Lene, Patricia og jeg var de enste passasjerene om bord i tillegg til de som eide båten. Vi fikk låne både dykkemasker og snorkler og livet under havoverflaten myldret av fisk, som vi kan finne slektninger av i de fleste akvariebutikker også i Norge.  Mange forskjellige  trearbeider var til salgs. Søndagen ble det holdt fest blandt de infødte langs stranden. Festen ble holdt fordi det var kommet tilstrekkelig regn for avlingen. Barna fikk kokt mais og saftis.

Turen gikk bra takket være en meget god sjåfør!! Marianne kjørte hele veien, en nødvendighet for forsikringsdekning. På hjemturen var jeg ikke lenger i tvil, Marianne er en definert råkjører! Det gikk fort på de asfalterte strekningen hvor det ikke var altfor mange mennesker eller dyr i veibanen. Farten ble noe redusert på de strekningene som vi snaut nok vil karakterisere som vei. Vi hadde ingen uhell, men Patricias bil, som vi kjørte i følge med på hjemturen, gikk tom for kjøling, det ble oppdaget ved en tilfeldighet da vi stoppet i Salima, da rant de siste dråpene med kjøleveske ut. En hel haug med Afrikanere strømmet til for å se, og en av dem ble oppnevnt til "motorkyndig". Han kappet av enden på slangen for kjølevæske hvor hullet var,  og etter mindre enn ett kvarter var skaden utbedret. Prisen var 1000 kvartsa som tilsvarer 40 kroner.Tanken på å sitte inne i bushen med en motor som har skåret seg er ikke tiltrekkende!

Denne helgen skal vi kjøre bil til Liwonde nationalpark. Vi må seile opp Shire elven det siste stykket frem til leiren vi skal bo i. Kanskje vi får se både krokodiller, elefanter og løver.  Hilsen fra Marianne og meg, Mamma.

1 kommentar:

  1. Bjørnar og jeg har veldig lyst til å besøke deg, men når Unni skriver om krokodiller som kan hoppe tre meter vet vi ikke helt lenger.. ;D
    Tusen takk nok en gang for champagne og så utrolig koselig kort, du er best! Så glad i deg! Puss og nuss vennen min <3 Tina ballerina

    SvarSlett