Reisen

Reisen. På vei til Malawi:

Etter noen timer på gardermoen i skrekk blandet fryd, hvor skrekken dominerte satte jeg meg på flyet som skulle føre meg mot et spennende halv år i Malawi. På flyet mellom Oslo og Amsterdam gråt jeg noen tapre tårer. Da vi landet i Nairobi i Kenya var jeg preget av en blanding av glede, skrekk og mistro. Jeg er verkelig på vei. Er jeg godt nok forbredt? Kan jeg nok? Kan jeg takle utfordrningene? Da vi landet i Zambia tittet jeg på bagasje-mennene som jobbet med å få bagasjen ut av flyet, lyset fra himmelen, det grønne gresset rundt flyplassen, vaske-mannen som smilte bredt til meg og spurte: Hey! how are you? Da kom gleden! Jeg er reist! Jeg gjør dette! Jeg er på vei tilbake til Malawi og jeg gleder meg! Gleder meg til utfordringene!

Jeg fikk så utrolig mange og koselige lykkeønskninger i dagene før jeg dro! Tusen takk alle dere som har vært så omsorgsfulle og lykkeønsket meg!  

Vel fremme i Lilongwe, Malawi, møtte jeg en smilende Eline. Hun kommenterte at jeg var blekere om nebbet nå enn jeg var da jeg kom nedover i november.