De første dagene i Lilongwe

De første dagene i Lilongwe

Den første dagen i Lilongwe var dagen for å ordne noe av det praktiske som skal til for at jeg skal kunne få oppholds- og arbeidstillatelse i Malawi. Eline og jeg dro til nurses and midwife council. Der møtte jeg en streng dame som ga meg en følelse av å være til muntlig eksamen , en eksamen hvor du vet du kan nesten alt, og du vet de kan felle deg hvis det er det de vil. Det gjør deg nervøs. Etter at damen hadde sett på meg med strenge øyne og stilt noen kritiske spørsmål fikk hun uttalt: I`m so tierd, og subbet inn på kontoet med meg i helene. Jeg svarte: I`m patient. I`ll wait for you. Hun så strengt på meg og sa: I `ll finish you first! Me det fikk jeg muligheten til å gjennomføre `orientation` som man må gjennomføre før man kan få arbeidstillatelse. 

 

Bildet: jeg prøver å få arbeidstillatelse

Torsdag var min første dag på `orientation`, en form for omvisning på relevante avdelinger på sykehuset. Som jordmor må jeg gjennomføre `orientation` en dag på svangerskapspoliklinikken. En dag på observasjonspost for gravide. To dager på barsel og en dag på nyfødt intensiv. Da jeg var på Ferie her i november, var jeg sammen med Eline på føden i ni dager. Disse ni dagene gjør at jeg får godskrevet fem orientation-dager på føden.

Første dag på `orientation` var jeg på svangerskapspoliklinikken. Jeg startet med å se på de ca 100 Kvinnene som skulle på svangerskapskontoll denne dagen når de i plenum fikk informasjon om HIV og AIDS (det var de eneste ordene jeg forsto). De avsluttet seansen med en sang, hvor jordmoren ledet an med synging, klapping og vrikking på rumpa – alle sang og lo med! Et herlig syn! Etter informasjonen om HIV og AIDS gikk kvinnene til svangerskapskontroll. For å oppfordre kvinnene til å ta med seg mennene på svangerskapskontrollene fikk de kvinnene som hadde med seg mannen sin, komme først inn til jordmoren. Jeg gjorde svangerskapskontroller. Jeg tittet på tungen og øyeeplet for å vurdere kvinnens blodprosent, leverens størrelse og plassering, vurderte ødemer i ekstremitetene og kjente på barnets posisjon og plasering, vurderte lengden på svangerskapet i forhold til livmorens høyde, og lyttet til barnets puls med et jordmorstetoskop. språket her er Chechewa, jeg er ikke særlig god på det, så jordmoren tok seg av den muntlig informasjonen. Ved to- tiden på ettermiddagen var jordmoren jeg fulgte ferdig på jobb, så jeg tok meg en tur til Eline på føden. Jeg tok i mot to barn på føden. Kvinnene var en førstegangsfødende og en annen gangsfødende. Alt var helt normalt og fint. I åpningsfasen gjalt det å vise omsorg med kropsspråket.  Språket var ikke noe problem når det kommer til trykkingen: Jeg trykket med hele ansiktet og pustet som en storm, og de fødende skjønte at det var lurt å gjøre som meg.