Gjennomført "orientation"

Gjennomført `orientation`

Ja så er det gått nok en uke. Denne uken fullførte jeg min `orientation` for å få arbeidstillatelse. Det har vært en begivenhetsrik uke. Jeg vil fortelle dere de historien som gjorde mest inntrykk på meg i løpet av denne uken.

Jeg opplevde min første store frustrasjon over ikke å snakke chichewa, språket de snakker her i Malawi. Det var da jeg var på barsel. Jeg oppdaget en kvinne som lå å skalv i sengen. Hun pakket seg godt inn i sin Chechende. Chechende er et tøystykke som malawiske kvinner bruker til det meste. De bruker det som skjørt De bærer barna sine på ryggen eller på magen, bundet opp med en chechende. Trenger de bind så river de en gammel chechende opp i remser og bruker det. Skal de vaska barna så bruker de en chechende. Så det er et tøystykke som de bruker til det meste. Denne damen brukte en chechende som teppe. Jeg gikk bort til henne. Damen i nabo sengen prøvde å si noe til meg, men fordi hun snakket chichewa skjønte jeg  ikke hva hun sa. Jeg synes damen under chechenden var litt blank i øynene, jeg lurte på om jeg så en tåre, men kunne ikke spørre henne. Jeg kjente på huden hennes og synes hun var litt klam, det passet ikke sammen med at det så ut som hun frøs. Jeg tok derfor en temperatur av henne. Den var 38 grader. Jeg Informerte en jordmor om funnet mitt. Jordmoren snakket med kvinnen som kunne fortelle at hennes nyfødte barn nettopp hadde dødd… Hun gråt…

Jeg hadde også en dag på nyfødt intensiv. Da vi møtte på jobb var det 63 nyfødte på avdelingen. De lå 1,2,3 eller 4 barn i hver seng avhengig av hvor store de var. Jeg kan godt fortelle dere at jeg var ør i hodet av barnegråt da jeg gikk hjem. Jeg fikk i oppgave å passe på de 19 mest stabile barna i avdelingen. Så utrolig mange søte barn! Vi startet med å vaske alle barnesengene og observere hvert enkelt barn. En annen jordmor hadde ansvaret for de 12 mest ustabile barna. Den minste veide 750 gram og den mest ustabile lå med epileptiske anfall, spasmer i hele venstre side, og O2 metning på 84. Den på 750 gram ble overflytet til sentralsykehuset i byen. Her er det ikke snakk om overflytting med kuvøse men kengurumetoden, hvor barnet ligger hud mot hud hos moren.Du ser dem på bildet under.

For å holde barna varme måtte vi ha det varmt på avdelingen. Det var 32 grader på avdelingen.

På et tidspunkt var det oppstyr på avdelingen. Det var en dame som ikke kunne finne chechenden sin. Hun var på randen til desperasjon i jakten på chechenden. Hun hadde ingen mann. Hun var alene med sine nyfødte tvillinger. Hun hadde ikke råd til å kjøpe en ny chechende. Jeg kjøpte meg en chechende en gang og jeg betalte ca 22 kroner for den. Jeg betalte nok mye mer enn en malawier for den. Jeg fant et tøystykke på avdelingen som hun fikk.

Jeg ble også rørt flere ganger i løpet av denne uken. Det kunne være fordi det var en mann som satt ved sin kones side. Det er veldig få menn på avdelingene. Og det var en far som fikk se sitt nyfødte barn for første gang. Han så det gjennom vinduet på nyfødtintensiv fordi fedre ikke har adgang til avdelingen. Moren løftet opp barnet så faren kunne se det. Han strålte av lykke og stolthet. Jeg ble rørt og fikk klump i halsen.
Denne uken har Eline og jeg spist lunsj sammen. Vi kjøpte lunsjen hos et ektepar som har en grill og en frityrgryte på sykehusområdet. Hos dem kjøpte vi to kyllingbiter hver. Kommer til å savne deg Eline.

Jeg spurte en av jordmødrene hva hun tjener i måneden. 37000 kwatcha. Det tilsvarer ca 1800 kr.

Så er det helg igjen.
På fredag morgen kjørte jeg Eline til flyplassen. Det var en vemodig avskjed. Det har vært utrolig hyggelig å være her sammen med henne og trygt å ha henne å spørre og støtte meg til. Samtidig som jeg var klar for å lage mitt Malawi. Tusen takk for at du har gitt meg en så fin introduksjon til tiden min her i Malawi Eline.
Den første kvelden uten Eline valgte jeg å være hjemme. Det var veldig deilig. Eline har vært så snill og introdusere meg for alle vennene sine. Jeg var nesten utslitt av all den sosiale aktiviteten, så en hjemme kveld var deilig. Men takk Eline for at du har latt meg møte så mye bra folk og vist meg at jeg ikke kommer til å bli ensom her, med mindre jeg selv ønsker det. Det var et forferdelig tordenvær fredag kveld. Det er regntid her nå mens jeg skal være her. Det lynte, tordnet og regnet - et skikkelig inne-vær. Jeg brukte kvelden til å bake rosinboller. I et opphold i regnet gikk jeg ut med noen boller til de stakkars vaktene som sitter ute ved porten. Det var litt av et stusselig syn. Der satt de to mennene i skjulet sitt, de hadde laget seg noe mat som luktet, det var skittent og vått rundt dem. Jeg fikk nesten dårlig samvittighet. Men de må jo sitte der ute å passe på. Det er jo fordi de er der at jeg er trygg…

Lørdag morgen dro jeg ut til Lake Malawi sammen med en norsk familie. Helga 33, Jostein 32, Hulda 8 og Jacob på 6 (de likte også rosinbollene). og ikke nok med at de er norske, de kommer fra Asker, så det var jo litt av et sammentreff. Vi dro til et skikkelig backpacker-sted (det var mange herlige minner som dukket opp her Målfrid!). De er en meget aktiv familie – skikkelig gøy å være på tur sammen med dem. Helgen gikk med til å lese masse, kose oss, slappe av, vi padlet ut til Lizard island, vi svømte rundt Lizard Island mens vi tittet på land og så majestetiske fugler og svære lizards. Vi snorklet og så fargerike fisk. Vi var på joggetur og fjelltur.

Nå er jeg tilbake i min lille stue. Skriver til dere for å ønske dere en herlig uke!