Oppdatering fra Lilongwe

                                                                                                                                                               

Denne uken har jeg fått både oppholds- og arbeidstillatelse.

Orientation som jeg fortalte dere om forrige uke hadde jeg på distriktsykehuset (Bwaila) i byen. Jeg skal jobbe på sentralsykehuset (KCH - Kumuzu Central Hospital). Til KCH blir de dårligste gravide, fødende og barselkvinnene overflyttet. Dette er en kombinasjon av intensivavdeling for gravide, fødende og barselkvinner og en fødeavdeling.

På tirsdag hadde jeg første dagen på sentralsykehuset. Kontaktpersonen min og jeg hadde en pasient med svangerskapsforgiftning. BT på 195/135, 3+ på proteiner i urinen, lett hodepine. Ble raskt dårligere. Malawiske kvinner er disponerte for svangerskapsforgiftning, de dårligste i området blir overflyttet til KCH.

Første dagen på KCH ble jeg vist rundt på sykehuset. Jeg var derfor en tur innom nyfødtintensiv. Det var ikke så mange barn der som på distriktsykehuset. Dere husker kanskje at det var 63 barn der. Her var det færre, kanskje 10-15, men derimot var det ikke noen som jobbet der. Normalt skulle det være to jordmødre der. Men den ene var syk og hadde ikke møtt på jobb og den andre ble syk i løpet av dagen og gikk hjem. Stell og mating blir gjort av mødrene, så mødrene ville komme innom, men da vi var på avdleingen var det ingen andre enn nyfødte barn der… Her lå det syke barn, premature og små barn på ned til 1 kg…

Jeg har tittet på tallene for de første 100 fødslene i årets fødeprotokoll på KCH.

Keisersnitt: 35

Vakuum: 3

Seteleie: 1

HIV positive 11

Blødninger (skiller ikke mellom under fødsel eller etter): 4

Pre- og eklampsi (svangerskapsforgiftning): 7 (5 av disse var alvorlig preeklamspi)

Uterusruptur: 3

Død mor: 4

Dødfødsler :7

Tvillinger: 3

Gjennomsnitsvekten på nyfødte: 2,9 kg

Det er mange her som tror på heksekrefter - en dame som var besatt fødte en sten her om dagen... Ja hun fødte den vaginalt…

Også utover jobben har dette vært en fin uke! Jeg var på en heftig pilates time på tirsdag og jeg er blitt medlem på et trenings”studio”. Det vil si et tett lite lokale på et av byens finere hoteller... De har et treningsrom med vekter og to tredemøller, squash-hall og svømmebasseng ute (kan være deilig å kunne kjøle seg ned der på varme fridager). Fordi de i utgangspunktet har stengt for nye medlemmer har jeg i tre dager prøvd å få tak i mangageren for hotellet for å høre om jeg kan overta medlemsakpet til Eline, men manageren har vært "out of office" hver gang. Den tredje dagen uttrykte jeg min frustrasjon over ikke å få tak i manageren og min iver etter å trene, da fikk jeg snakke med sjefen for treningsrommet. Han sa vi kunne lage en deal, hvis jeg betalte ca 350 kr til han for en måneds medlemskap skulle jeg få medlemskapet til tross for at de egentlig hadde stengt for nye medlemmer... i min treningsiver den dagen sa jeg ja til dette og tok meg en tur på tredemøllen. Det ble en dyr treningstime… Jeg fikk så dårlig samvittighet. Hvordan skal de kunne vedlikeholde gymmen, squashbanene og svømmebassenget hvis vi ikke betaler for å bruke det? Så den fjerde dagen gikk jeg nok en gang til manageren for hotellet. Hun sa: I`ll make a special deal for you. But dont tell anyone.... så denne måneden har jeg to medlemskap i gymmen og fra neste måned har jeg ett medlemskap og god samvittighet. Sjefen på gymmen trenger nok de 350 kr mer enn meg...

I helgen dro jeg tilbake til back-packer stedet Cool Runnings i Sengabay, hvor vi var forrige helg.

Denne helgen dro jeg sammen med Stefan, som er tysk og gynekolog. Dette er hans siste helg i Malawi.

Lørdag morgen kl syv dro jeg på joggetur gjennom landsbyen Senga Bay. Morgenen er eneste tidspunktet det er mulig å løpe her. Senere på dagen er det for varmt og på kvelden er det for mørkt – man går ikke ute etter at det er blitt mørkt, og det blir det klokken seks. Det var en eksotisk løpetur. Det var jublende barn med baljer med sardiner på hodet, de ropte etter meg, vinket til meg og ga meg thumbs-up,  pick-ups som passerte meg med lastplanet fylt med voksne menn som heiet, syklister på skramlete sykler som hilste, smilende kvinner, Utenfor en leirhytte satt en fyr og solgte mais. En mann rakk ut en levende høne til meg - om jeg ville kjøpe? Jeg løp forbi store fiskenett som lå til tørk og en full mann og en rastafari som hadde fått i seg noe til frokost som gjorde henne i veldig godt humør. Også alle de som ikke la merke til meg.

 

                                                                               
 

Ellers har vi brukt helgen på å traske rundt i landsbyen, jobbet med brunfargen og slappet av i solen.

Her er jeg på en bensinstasjon for å kjøpe ringeminutter til mobilen. I Lilongwe pleier jeg å kjøpe 1000 units. Her var den største enheten 100 units – men hva hadde jeg også regnet med? Det er jo ingen i denne landsbyen som kan ha råd til å kjøpe 1000 units….

I ettermiddag har jeg vært på vollyball-turnering sammen med nesten alle de andre nordmennene som er her i Lilongwe!

Jeg håper dere alle får en herlig uke!