Du vet du er sykepleier når...

Politisk sett er det urolig i Malawi for tiden. Jeg reiste ned til et fredelig land. De første månedene jeg var her bar landet og folkene preg av ro og harmoni. Så skjønte jeg etterhvert at det mest var på overflaten. Jeg husker jeg spurte jormdorkollegaene mine hvordan de stillte seg til at de ikke hadde fått lønn? Og at det hadde vært vanskelig å få tak i drivstoff den siste uken (nå har vi hatt det problemet i hvertfall åtte uker...). Jeg ble veldig overrasket over reaksjonen. Kollegaene mine snudde seg bort og unngikk å kommenterte. Den enenste som svarte var en som helt tydelig ble veldig engasjert. Noen dager senere var jeg ute å drakk øl sammen med noen bekjente og jeg fortalte dem hvor overrasket jeg var over reaksjonen til kollegaene min. Mine bekjente, som har vært her lenge, sa at jeg måtte passe på hva jeg snakket om, det er ikke værtdt å utsette seg for noe...

De siste månedene har folk snakket mer og mer om missnøyen. 20 juli var det  bruduljer her. Den gang var det oppvarming til demonstrasjonene som skal skje i morgen. Jeg har fått tilbud om flybillett hjem, når jeg takket nei til den ble det sagt: men dere kan jo dra til Zambia. Men det er i slike tilfeller du skjønner at du er sykepleier - du backer ikke ut når det er trussler om uroligheter - da går du på jobb for å trå til der det trengs.
De planlagte demonstrasjonene i morgen ble i ettermiddag utsatt, FN, goverment og demonstranter ble enige om forhandlinger, men folk er klare for å si hva de mener - uorganisert demonstrasjon er neppe noe bedre enn de planlagte som var forventet.
Vi har fyllt opp matlageret i huset, fylt opp drivstoff på bilene (det har vært en prosess i seg selv fordi det er mangel på både diesel og bensin), telefonene er fyllt opp med ringeminutter, Evakueringsplanen fra ambassaden er lest. Nå får vi se hva dagen i morgen bringer. Politiet er tomme for tåregass og gummikuler, de har bare ekte varer igjen og presidenten har leid inn soldater av sin gode venn i Zimbabwe.