tirsdag 21. desember 2010

REISEFEBER
Frem til nå har jeg kun gledet meg til å skulle flytte til Malawi for et halvt år. Forklaringen min har vært at jeg vet litt hva jeg kommer til fordi jeg var nede og besøkte Eline i november, og at jeg føler meg forberedt på at det blir utforende og vanvittig spennende. Jeg gleder meg til utfordringene, både de obstetriske og de jeg vil støte på i møtet med Malawiere.
Men i natt våknet jeg med reisefeber. Hele dagen idag har jeg gått rundt med en opplevelse av ikke bare glede og entusiasme men også bekymring over å skulle reise. Hva hvis jeg ikke takler utfordringene på jobb? Hva hvis jeg ikke får noen venner. Hva hvis jeg opplever ensomheten som altoppslukende. Hva hvis jeg bilr redd? Det er utrolig langt hjem! Etter å ha kjent på denne grue-seg følelsen i hele dag bestemte jeg meg for å skrive et lite dagbok-innlegg på bloggen. Komme litt i gang.


Jeg har samlet inn penger i denne søte førjulstid. Jeg har samlet inn penger til Cytotec og Kiwi vakuum. Cytotec er medisiner som brukes for å stoppe blødinger etter fødsel. Kiwi-vakuum er sugekopper som brukes for å forløse barna raskt. Til nå har jeg samlet inn 6000 kr. Pengene har jeg samlet inn ved å hold tale på julebordet til singel-jentene og juebordet og julelønsjen på jobben. Jeg har snakket om hvor viktig giver-glede er for opplevelsen av indre skjønnhet og hvor viktig indre skjønnhet er for opplevelsen av å føle atraktiv og uimotsåelig! I talen ble mine vakre venninner og kollegaer oppfordret til å gi negerdukken Blody-Mary penger (bildet: Blody-Mary ammende).
Her om dagen snakket jeg med Eline på Skype mens Tina var på besøk. Jeg ønsket å vise Tina hvor enkelt det er å snakke sammen når jeg er der nede, hvor levende det er! Håper hun tok hintet og har innstallert Skype nå!
I går møtte jeg Ernst Karlsen fra organisajonen First Four Weeks. Han ville snakke med meg for å bli kjent med en som skal være live i Malawi. First Four Weeks ønsker å gi penger til prosjekter som har som mål å redusere barnedødligheten i u-land. Håper jeg fikk overbevist han om at vårt prosjekt fortjener en del av potten.
Idag skulle jeg ta vaksiner, men jeg hadde alt jeg trengte utenom resept på malaria-vaksine og HIV Profylakse. Jeg fikk med meg HIV profylakse fra infeksjonsmedisinsk avdeling. Det var snilt av dem. Det sparte prosjektet vårt masse penger på. HIV profylakse skal skal jeg ta hvis jeg for eksempel stikker meg på en sprøyte-nål eller på annen måte blir eksponert for HIV. I Malawi er det offisielle tallet på HIV smittede 12%, mens stikkprøver på sykehuset viser at nærmere 40% er et riktigere tall. Gravide blir testet og de har hurtigtester på sykehuset hvis vi mangler HIV-svar på en av damene.

Når jeg kommer til Malawi skal jeg bo i hovedstaden Lilongwe. Der var det tørt og rødt da jeg var der i november. Nå er det regntid. Spennende å se om det er grønnere og frodigere der nå, eller om det kun er blitt flere insekter, malariamygg, krypdyr og kakerlakker...
Lilongwe er en liten by. Byen består av kjærreveier, stier, leirhus og boder av strå kombinert med store moderne bank-bygninger og et gedigent opplyst regjeringsbygg.
Malawi blir kalt for ¨the warm heart of africa" på grunn av malawiernes smilende og blide vesen. Malawierne møter deg alltid med et smil og går aldri fra deg uten et stort, varmt smil. Det var også slik jeg opplevde dem sist jeg var der. Når jeg møtte en malawier hilste hun alltid på meg med: "Hi! How are you" samtidig som hun så meg rett i øynene. Jeg skal ikke legge skjul på min skepsis, jeg spurte meg hvor dypt spørsmålet, smilet og øyekontakten egentlig stakk ;). Men uansett hvor skeptisk jeg er, så gjorde denne hilsen og måten de så på meg på, at jeg følte meg sett. Jeg har så mye å lære av Malawierne.
Jeg gleder meg til å reise nedover. Håper jeg får sove i natt og ikke våkner med reisefeber.