Statistikk

Statistikk for de siste 100 fødslene ved KCH:
Vaginale forløsninger: 64
Vacuum: 3
Keisersnitt: 33
Sete: 2
Hiv positive mødre: 12
Uterus rupturer: 1
Pre- og eklampsier: 6
Tvillingpar: 2
Dødfødsel: 1
Intrauterin fosterdød: 2
Født før uke 35: 6

To av mine flittige og arbeidsomme kollegaer Betha og Regina.

En helt vanlig uke

En helt vanlig uke... Det blir jo hverdag her også... men det som er så utrolig med å bo et så eksotisk sted som Lilongwe i Malawi er at i hverdagen skjer det små ting som er så utrolig fasinerende og eksotisk:
En helt vanlig dag på jobb: Jeg har omsorgen for en dårlig dame. Hun kunne ikke finne roen i sengen, så hun spurte om hun kunne legge seg på gulvet.
På vei til jobb her om dagen kjørte vi bak en bil som jeg ikke la spesielt merke til før ortopeden Sven sa: Det er ikke rart vi har mange pasienter på ortopedisk avdeling. Bilen foran oss hadde lasteplanet fylt med usikret folk.
Når strømmen forsvant fredag kveld kom det ikke som en overraskelse, tanken som umiddelbart slo meg var: godt vertinnen i kveld hadde innvitert på sushi, så var hun ikke avhengig av komfyren...
Når jeg gikk innom badet på vei ut døren fredag kveld sprayet jeg meg med en dæsj Cloè - før jeg smurte kroppen inn med Mygga. Det var den Cloè lukten.
Kollegaene mine er veldig flinke til å dele. Etter at jeg hadde takket nei til både frittyrstekt bolle og rundstykker denne uken kom det opp ett problem de tydeligvis hadde snakket om. "Marianne, hver gang du deler med oss, mener du at vi skal takke nei, i og med at du alltid takker nei når vi vil dele med deg" Her sto jeg i et dillemma. Jeg har ikke lyst til å ta imot noe fra de som har så lite, men for dem var det tydeligvis veldig uhøffelig å takke nei, jeg vil jo helst ikke være uhøfflig.
Jeg har startet å undervise denne uken. Jeg skal lære jordmødrene å bruke CTG (overvåkning av pulsen til barna mens de fortsatt er inne i magen til moren). Jordmødrene bruker ofte CTG-maskinen, men under forelesningen min skjønte jeg at de overhodet ikke forstår hva utskriften indikerer. Her er det bare for meg å starte på skrætsj. Jeg lurer på hva i all verden de egentlig har satt på CTG`en for når de har brukt den? 
Internettet har fungert sporadisk den siste uken, jeg har ikke kommet inn på facebook og hotmail siden mandag, idag er det fredag.
Jeg har vært sammen med mine nye venner. Vi har vært i hageselskap, møttes til filmmkveld (Limbo sto på programmet), vært ute ved malawisjøen, møttes til lunsj, trent sammen, vært på markedet.
En bra uke! Må den neste bli like bra for oss alle!

En deilig søndag ved malawisjøen.

Fra venstre: Lene, meg, Laura og Patricia.

Drivstoffkrisen

Idag har jeg fått tak i diesel! For en lettelse! Gjennom denne krisen har jeg skjønt hvor avhengig jeg er av bilen min! Og den er avhengig av diesel. Jeg sto i kø i tre kvarter på en bensinstasjon før de gikk tom for diesel. Jeg kjørte til neste bensinstasjon som hadde fått levert diesel idag. Der sto jeg halvannen time i kø. For en lettelse og ha fylt både hoved- og subtanken.

Tålmodighet lenge leve!

Min bil, i kø for å få energi.

Bensinstasjonen blir selvfølgelig passet på av Militæret med maskingevær.

Puha!

Jeg trodde kanskje dette skulle bli en uke med lite å fortelle hjem om... men den gang ei...
På mandag hadde jeg endelig en normal fødsel! En god start på uken. Jeg håpet den ville bli retningsgivende for resten av uken, men det ble med håpet.
På torsdag hadde jeg stjernevakt. Har introdussert "the star" til avdelingen. Jeg kaller sister in charge for "the star" og det synes alle er et stort smil verdig! På torsdag møtte jeg mange smilende fjes når jeg kom på jobb: to day you are the star Marianne! Jeg smilte ikke like mye til det. Men gikk på med godt mot. Vi var tre jordmødre og to studenter som trengte veiledning. Det var en travel vakt med mange damer som trengte hjelp. Jeg fikk bl.a inn en 6 gangsfødende som ventet tvillinger. Den første tvillingen lå i seteleie og den andre i tverr leie. Det er kun en ting å gjøre når man står i en ny, spennende og utfordrende situasjon: trekk pusten dypt, forbered deg på det som skal skje og fortell deg selv at dette går fint. Her er det ikke noe ringesnor, så når kvinnen begynte å trykke, slang jeg hodet ut av døren ropte på Msiska, en erfaren jordmor. Jeg rakk å forløse kroppen før Msiska kom. Hun forløste resten av den første tvillingen, mens det kom flere hjelpere til. Alle løp ut med ungen. Og jeg sto igjen alene og ventet på den neste tvillingen... den lå i utgangspunktet i tverrleie - hva ville den finne på nå? Jeg prøvde å snu den til lengde leie, men må nok ærlig innrømme at det nok var mer flaks enn kyndige jordmorhender som førte den ned i hodeleie. Men litt nybegynner flaks skal man vel ha. Det ble født to spreke jenter på henholdsvis 2700 og 2500 gram.

Det er drivstoffkrise her nede nå. Jeg har tømt hovedtanken min og er nå godt i gang med å tømme subtanken. Det er lange køer utenfor bensinstasjoene som nå i det minste har bensin. Jeg har vært innom 6 stasjoner bare i dag i håp om å få tak i diesel - uten hell.

Når jeg nå skriver til dere nå, sitter jeg i lyset fra en oljelampe. Kvelden startet med strømbrudd og ingen netttilgang. Men nå er det bare strømreduksjon, så det er så vidt det gløder litt i lampene og jeg må supplere med oljelampe og stearinlys.

Fødeavdelingen på KCH

Inngangen til fødeavdelingen. Med bilde av Presidenten over døren.

Barnetstuen.

En fødestue

Guardianene på kjøkkenet hvor de lager mat til pasientene.

Nabo landsbyen

På baksiden av huset vårt ligger det en landsby. Her om dagen gikk jeg en tur der. Her får dere et lite innblikk i nabolaget mitt.

kull

Her leker jeg med ilden. Leveregelen her bør være: peel it, cook it, boil it or forget it. Det gikk bra. Jeg spiste bollen og har det fortsatt fint!

Veien hjem, gjennom maisåkeren.

Snart en ny uke, med mulighet for nye utfordringer...

Forrige uke avsluttet jeg blogen med: ny uke nye muligheter... Jeg kunne like godt ha skrevet: ny uke med mulighet for nye utfordringer... men: every problem has an expiry date. Dette har vært en spennende og utfordrende uke!

Når man står i bilkø i sentrum kan man kjøpe klistremerker. Jeg har kjøpt dette og har klistrert det på baderomsspeilet.

Her om dagen sa avdelingsjordmoren til meg: `It`s so bussy here!` `It is so cool` svarte jeg og sa `I like it when it is bussy!` og mintes min frustrasjon over at det var så rolig forrige uke. Avdelingsjordmoren skratt lo, tok meg i armkroken sin og gikk ut til de andre jordmødrene og sa: Marianne likes it when it is bussy... også lo de godt alle sammen og begynte å snakke Cichewa....

Kort oppsumering:
Jeg har ikke hatt noen normale fødsler denne uken, men fire keisersnitt. Ukens fokus og problem var svangerskapsforgiftning.
En dame hadde HELLP, trombocytter på 7 (med stor blødningsfare under og etter fødselen). Til vår glede kunne blodbanken informere om at de hadde trombocytter på lager! Wow! Men de måtte sendes til Blantyre for screening før vi kunne gi det til damen, det tar mins to-tre dager... Vi trengte det nå.
En dame hadde trombocytter på 59.
En dame ventet sitt tiende barn og hadde utviklet alvorlig svangerskapsforgiftning (begge tilstandene disponerer for blødning etter fødselen).
Under et keisersnitt tok jeg i mot barnet og hørte gynekologen si: Marianne! Er du klar for den neste?... uoppdagede tvillinger. Begge var spreke. veide henholdvis 1500 og 1600 gram. Resten av personalet var optimistiske på barnas veiene, så det går nok bra. En amerikansk lege sa en gang til meg, når jeg ikke synes resten av personalet reagerte nok på tilstanden til en dame: Marianne, the other staff is calm  - then it is no danger...

Noen eksotiske hendelser på føden:

Alle pasienter på sykehuset skal ha med seg en guardian. Guardian er en dame som passer på pasienten mens de er innlagt på sykehuset. Titt og ofte ligger guardianene på gulvet når de skal hvile. Gjerne under fødesengen. Og de setter seg på gulvet, gjerne halvveis under bordet. Men det finnes noen urbane her også, de setter seg på stolen som er på fødestuen.

Her er guardianene på distriktsykehuset Bwaila. Dette er kjøkkenet deres. Her lager de nsima på åpen ild. Nsima er en maisgrøt som malawierne spiser til neste alle måltider.

Her sitter guardianene i skyggen av et tre på distriktsykehuset Bwaila.

Her om dagen hadde en kvinne besøk av en pastor inne på fødestuen. Pastoren ba en bønn så tårene trillet,hun strakk armene bedende i været og ropte: Jesus Jesus! En utrolig intens bønn. Jeg hadde blitt engstelig hvis noen følte at de måtte be en så inderlig bønn for meg.

Helgen 

På markedet for å kjøpe frisk frukt og grønnsaker.

Fredag var det norsk gathering på Harrys bar.
Lørdag spiste jeg lunsj sammen Patricia, en tysk kollega og Laura, en amerikansk kollega.
Lørdag ettermiddag var jeg på et barnehjem for barn i alderen til og med 1 år. 19 nydelige tillidsfulle barn som jeg hjalp å mate og pusle med. En herlig opplevelse! Jeg var mer enn velkommen tilbake for å hjelpe de nydelige barna!

Søndag var jeg på Nkoma mt sammen med Jakob, eventyreren fra Asker.

Nkoma monutain

 

Søndag kveld var det video-kveld hos Jostein og Helga.
Mottoet for neste uke: Ta livet som det kommer!