mandag 7. mars 2011

Gjesteinnlegg av Kolbjørn

Sitter og tenker på en fantastisk uke som jeg til nå har vært her i Malawi på besøk hos Marianne.
Inntrykkene er mange og flotte. 
Etter ca 20 timers reise landet jeg på hovedflyplassen i Lilongwe og fikk for første gang møte dette fantastiske landet. Ble plukket opp av Marianne som var lokalkjent uansett hvor vi skulle.  
De første dagene ble jeg introdusert for mange hyggelige mennesker og med en atmosfære jeg ikke har opplevd før.
Marianne er en aktiv person med masse planer som selvsagt betød fysiske aktiviteter, så etter noen rolige dager i Lilongwe, hvor vi var på barnehjemmet og i landsbyen Kaoma, tok vi hennes hvite Nissan patrol og dro ut for å utforske Malawi.
Første stopp var Nkoma, et flott fjell som skulle bestiges så raskt som mulig. Etter snittpuls på ca 170 var vi på toppen og kunne nyte utsikten med to lokale fårehunder som hadde bestemt seg for å bli med på spaserturen.


Etter denne fysiske aktiviteten tidlig på morgenen gikk turen videre via Dedza til Cape Maclear ved Lake Malawi.
Det føltes helt surrealistisk å komme kjørende inn i denne lille lokale landsbyen som tiden har stått stille i de siste 200 årene. Hus med stråtak, små kjerreveier med vannpumper langs veikanten. Folk sittende på bakken og vasket klær, og gjorde sine daglige sysler. Her kommer vi brautendes inn med et monster av en bil på 2,5 tonn som okkuperer hele veien.
Etter å ha funnet en plass for bilen og inlosjert på Gecko lodge blir det selvfølgerlig GT som refreshment drink.
To dager med masse nye inntrykk der vi dykket, tok en kajakktur og opplevde vennligheten blant de lokale folkene som var helt utrolig. Et lite smil mot dem og de gjengjeldte det med et smil som man bare måtte smelte av.
Etter alt for kort tid på dette fantastiske stedet måtte vi dessverre tilbake til Lilongwe. Marianne måtte visst jobbe i 3 dager før vi igjen skulle ut på nytt eventyr.
Denne gangen ble det til nasjonalparken South Luangwa i Zambia på safari sammen med to gode venninner av Marianne som het Patricia og Laura.  

Gjengen

Etter en times flyging i et lite enmotorsfly og en halvtimes biltur var vi fremme. 

Her var det snakk om safari og luksus i en perfekt kombinasjon. 



Under safariturene var det selvfølgelig ilagt pause der vi først fikk vasket hendene med kalde kluter før canape og drinker ble servert. Dette mens vi kunne nyte utsikten av elefanter, bøfler og andre eksotiske dyr.

Legg merke til bilen vår på bildet!

Sebastian var vår lokale guide under disse turene og hadde masse morsomme historier å fortelle. 
Visste dere forresten at grunnen til at flodhesten slår med halen når den tømmer seg, er for at krokodillen skal sjekke at det ikke er fiskeben i avføringen. 
Flodhesten er en gjest i vannet og avtalen er at flodhesten ikke får spise fisk, men må opp å gresse om natten. Krokodillen må jo selvfølgelig sjekke at den overholder avtalen, derfor piskingen med halen.      
Jeg kan ikke fortelle alt om hva som har skjedd her nede.  Noe må overlates til Marianne og hennes gode forteller egenskaper.
Tusen takk for 10 dager med masse latter sammen med deg og alle dine hyggelige venner.
Kort oppsumert:  PERFEKT FERIE  :-)

  

onsdag 23. februar 2011

Statistikk

Statistikk for de siste 100 fødslene ved KCH:
Vaginale forløsninger: 64
Vacuum: 3
Keisersnitt: 33
Sete: 2
Hiv positive mødre: 12
Uterus rupturer: 1
Pre- og eklampsier: 6
Tvillingpar: 2
Dødfødsel: 1
Intrauterin fosterdød: 2
Født før uke 35: 6
To av mine flittige og arbeidsomme kollegaer Betha og Regina.

lørdag 19. februar 2011

En helt vanlig uke

En helt vanlig uke... Det blir jo hverdag her også... men det som er så utrolig med å bo et så eksotisk sted som Lilongwe i Malawi er at i hverdagen skjer det små ting som er så utrolig fasinerende og eksotisk:
En helt vanlig dag på jobb: Jeg har omsorgen for en dårlig dame. Hun kunne ikke finne roen i sengen, så hun spurte om hun kunne legge seg på gulvet.
På vei til jobb her om dagen kjørte vi bak en bil som jeg ikke la spesielt merke til før ortopeden Sven sa: Det er ikke rart vi har mange pasienter på ortopedisk avdeling. Bilen foran oss hadde lasteplanet fylt med usikret folk.
Når strømmen forsvant fredag kveld kom det ikke som en overraskelse, tanken som umiddelbart slo meg var: godt vertinnen i kveld hadde innvitert på sushi, så var hun ikke avhengig av komfyren...
Når jeg gikk innom badet på vei ut døren fredag kveld sprayet jeg meg med en dæsj Cloè - før jeg smurte kroppen inn med Mygga. Det var den Cloè lukten.
Kollegaene mine er veldig flinke til å dele. Etter at jeg hadde takket nei til både frittyrstekt bolle og rundstykker denne uken kom det opp ett problem de tydeligvis hadde snakket om. "Marianne, hver gang du deler med oss, mener du at vi skal takke nei, i og med at du alltid takker nei når vi vil dele med deg" Her sto jeg i et dillemma. Jeg har ikke lyst til å ta imot noe fra de som har så lite, men for dem var det tydeligvis veldig uhøffelig å takke nei, jeg vil jo helst ikke være uhøfflig.
Jeg har startet å undervise denne uken. Jeg skal lære jordmødrene å bruke CTG (overvåkning av pulsen til barna mens de fortsatt er inne i magen til moren). Jordmødrene bruker ofte CTG-maskinen, men under forelesningen min skjønte jeg at de overhodet ikke forstår hva utskriften indikerer. Her er det bare for meg å starte på skrætsj. Jeg lurer på hva i all verden de egentlig har satt på CTG`en for når de har brukt den? 
Internettet har fungert sporadisk den siste uken, jeg har ikke kommet inn på facebook og hotmail siden mandag, idag er det fredag.
Jeg har vært sammen med mine nye venner. Vi har vært i hageselskap, møttes til filmmkveld (Limbo sto på programmet), vært ute ved malawisjøen, møttes til lunsj, trent sammen, vært på markedet.
En bra uke! Må den neste bli like bra for oss alle!
En deilig søndag ved malawisjøen.

Fra venstre: Lene, meg, Laura og Patricia.

søndag 13. februar 2011

Drivstoffkrisen

Idag har jeg fått tak i diesel! For en lettelse! Gjennom denne krisen har jeg skjønt hvor avhengig jeg er av bilen min! Og den er avhengig av diesel. Jeg sto i kø i tre kvarter på en bensinstasjon før de gikk tom for diesel. Jeg kjørte til neste bensinstasjon som hadde fått levert diesel idag. Der sto jeg halvannen time i kø. For en lettelse og ha fylt både hoved- og subtanken.

Tålmodighet lenge leve!

Min bil, i kø for å få energi.

Bensinstasjonen blir selvfølgelig passet på av Militæret med maskingevær.

lørdag 12. februar 2011

Puha!

Jeg trodde kanskje dette skulle bli en uke med lite å fortelle hjem om... men den gang ei...
På mandag hadde jeg endelig en normal fødsel! En god start på uken. Jeg håpet den ville bli retningsgivende for resten av uken, men det ble med håpet.
På torsdag hadde jeg stjernevakt. Har introdussert "the star" til avdelingen. Jeg kaller sister in charge for "the star" og det synes alle er et stort smil verdig! På torsdag møtte jeg mange smilende fjes når jeg kom på jobb: to day you are the star Marianne! Jeg smilte ikke like mye til det. Men gikk på med godt mot. Vi var tre jordmødre og to studenter som trengte veiledning. Det var en travel vakt med mange damer som trengte hjelp. Jeg fikk bl.a inn en 6 gangsfødende som ventet tvillinger. Den første tvillingen lå i seteleie og den andre i tverr leie. Det er kun en ting å gjøre når man står i en ny, spennende og utfordrende situasjon: trekk pusten dypt, forbered deg på det som skal skje og fortell deg selv at dette går fint. Her er det ikke noe ringesnor, så når kvinnen begynte å trykke, slang jeg hodet ut av døren ropte på Msiska, en erfaren jordmor. Jeg rakk å forløse kroppen før Msiska kom. Hun forløste resten av den første tvillingen, mens det kom flere hjelpere til. Alle løp ut med ungen. Og jeg sto igjen alene og ventet på den neste tvillingen... den lå i utgangspunktet i tverrleie - hva ville den finne på nå? Jeg prøvde å snu den til lengde leie, men må nok ærlig innrømme at det nok var mer flaks enn kyndige jordmorhender som førte den ned i hodeleie. Men litt nybegynner flaks skal man vel ha. Det ble født to spreke jenter på henholdsvis 2700 og 2500 gram.

Det er drivstoffkrise her nede nå. Jeg har tømt hovedtanken min og er nå godt i gang med å tømme subtanken. Det er lange køer utenfor bensinstasjoene som nå i det minste har bensin. Jeg har vært innom 6 stasjoner bare i dag i håp om å få tak i diesel - uten hell.

Når jeg nå skriver til dere nå, sitter jeg i lyset fra en oljelampe. Kvelden startet med strømbrudd og ingen netttilgang. Men nå er det bare strømreduksjon, så det er så vidt det gløder litt i lampene og jeg må supplere med oljelampe og stearinlys.

fredag 11. februar 2011

Fødeavdelingen på KCH

Inngangen til fødeavdelingen. Med bilde av Presidenten over døren.
Barnetstuen.

En fødestue

Guardianene på kjøkkenet hvor de lager mat til pasientene.

Nabo landsbyen

På baksiden av huset vårt ligger det en landsby. Her om dagen gikk jeg en tur der. Her får dere et lite innblikk i nabolaget mitt.


kull



Her leker jeg med ilden. Leveregelen her bør være: peel it, cook it, boil it or forget it. Det gikk bra. Jeg spiste bollen og har det fortsatt fint!



Veien hjem, gjennom maisåkeren.