Jobben

Nå er det vel på tide med noen oppdageringer fra jobben. Jeg har den siste måneden overlatt skrivingen til Kolbjørn og mamma. Men dere hygget dere vel med den lesingen også, det var jo to fine og opplevelsesrike uker jeg hadde sammen med hver av dem.

Den siste uken har vi ikke hatt noen jordmorstudenter på avdelingen, så da er det blitt opp til flere helt normale fødsler på meg - til og med flere per dag! Herlig! Når vi har jordmorstudenter er det de som forløser og vi jordmødre veileder dem.
 
Når jordmorstudentene er her blir det ofte jeg som tar meg av de sykeste damene. Grunnen til det er at jeg sjekker dem når jeg kommer på jobb for å vite om de er stabile når vi starter dagen. Jeg synes ofte det kan ta for lang tid før noen andre ser til disse damene. Dermed ender det med at jeg fortsetter å passe på disse damene utover dagen. Men det er spennende det, for all del. De er ofte veldig syke. Da snakker vi damer som er forvirret, comatiøse, har BT på 250/150, blodig urin, væske i buken, ekstremt hovne armer og ben, har hatt slag og eller er spastiske.

Nå har jeg snart vært her i tre måneder og det er en lettelse å sammenligne hvordan jeg hadde det med disse kvinnene i begynnelsen jeg var her og hvordan jeg har det nå. Stress nivået er lavere og kontrollen over situasjonen er høyere nå.

Det er ikke noe som er verre enn å komme på jobb om morgene og bli møtt av en gråtende og hylende gruppe med kvinner. Det er rystende og legger en demper på dagen. Når jeg møter dem går jeg igjennom de damene jeg hadde omsorgen for dagen før og om det er sannsynlig at det er en av dem som er død.

Men på en fødeavdeling er det mest glede!!! Også her!!! Her om dagen veiledet jeg en student når hun forløste. Det var en annen jordmorstudent inne på fødestuen som var håndlanger. Når barnet var ute forsvant håndtlangeren ut. Jeg ble irritert. Erfaringen min med denne studenten er at hun ikke gidder å høre på noe av det jeg sier og gjør som hun vil, det er veldig frustrerende når man prøver å veilede henne. Og nå prestrerte hun i tillegg å forlate fødestuen med det samme barnet var forløst. Jeg gikk bort til døren og tittet etter henne gjennom glasset i døren og der sto hun og danset og sang og smilte over hele ansiktet. Da var det helt greit at hun forlot fødestuen. Når hun kom inn på fødestuen igjen spurte jeg hva hun gjorde der ute? Hun svarte: "Jeg ønsket den lille velkommen". Fantastisk!

Sjefen på avdelingen kom ikke på jobb forrige mandag. I løpet av dagen fikk jeg beskjed om at hun hadde prøvd å få tak i meg og at jeg måtte ringe til henne. Jeg ringte henne. Hun ville bare fortelle meg at hun var så sliten at hun ble hjemme resten av uken. Det tok jeg som en tillits erklæring.