søndag 25. september 2011
Kaya Mawa
søndag 18. september 2011
En liten tur hjemme
Tinas utrikkningslag. Jakt sammen med pappa. Hygge sammen med mamma. Besøk hos Målfrid. Irenes bursdag. Tina og Bjørnars bryllup. Familiebursdag. En herlig ferie!
onsdag 7. september 2011
Lille Nurket - noen dager eldre
Idag hilste jeg på lille Nurket på nyfødtavdelingen. Hun er mindre enn da hun ble født. Veier nå 1250 gr. Var i Kangoroocare. Lå på brystet til en dame som svarte når jeg spurte etter Nurkets mor. Men denne damen manglet bare èn tann... Men når hun skulle vise meg at det virkelig var riktig Nurket, viste hun meg tøyet jeg hadde gitt dem da Nurket ble født også smilte hun stort som om hun sa: Der ser du! Nå ville jeg gjerne se moren til nurket. Når jeg fant henne viste hun meg sårene på høyere siden av kroppen som hun fikk etter at hun hadde ligget bevisstløs i ambulansen på vei til oss. Bilen var blitt så varm at hun hadde fått brannskader på høyere side av overkroppen, høyere bryst og høyere arm. Hun rakk ut tungen og viste hvordan de hadde sydd den sammen etter at hun hadde bitt den av. Hun smilte med et smil hvor alle tenne på venstre side av overkjeven manglet. Men hun så uforskammende godt ut! Smilte! Lo! Og hadde masse å fortelle meg på Chechewa. Jeg viste henne bilde av Nurket og da ble det vill jubel blandt alle damene på rommet!
tirsdag 6. september 2011
Lille Nurket
Det er så lett å skrive om dramatikken på en fødeavdeling. Og det er spennende og viktig i en refleksjons- og læringsprosess. Men jeg har ikke fortalt dere så mye om alle de flotte sterke damene som jobber seg gjennom egne rier og pitocin rier uten smertestillende, hvor jeg bare er der og stryker på dem og prøver å hjelpe dem i mål. Og de jobber og jobber. Hardt og intenst. Rie etter rie. Da blir jeg ydmyk!
Men på et sentral sykehus i Malawi er det mest dramatikk. Denne lille jenta ble født med keisersnitt forrige uke. Hun var 30 uker da hun ble født og veide 1,3 kg. Skikkelig søt. Et lite vidunder. Hun har fire søsken og dette var 9. gang moren var gravid. Moren hadde svangerskapsforgiftning. Hadde hatt 11 eclamptiske anfall (kramper) på seks timer før hun fikk første dose med magnesium sulfat. Etter det krampet hun ikke mer. Men hun var komatiøs til flere timer etter keisersnittet som ble gjort 24 timer etter det siste eclamptiske anfallet. I tillegg klarte anestesi-clinical officeren å slå ut noen av tennene hennes under intuberingen. Jeg besøkte henne på intensivavdelingen - fem barn skal hun hjem å ta vare på…
Idag sendte jeg en dame i dusjen etter fødselen. På vei ut på badet prøvde hun å fortelle meg noe på chechewa, jeg fikk en kollega til å oversette. Det viste seg at hun var redd for dusjen - hun hadde ikke dusjet før.
For noen uker siden fikk jeg en pårørende til å hjelpe meg å sette i stikkontakten på CTG-maskinen. Hun hadde aldri satt i en stikkontakt før. Jeg viste henne hvordan det skulle gjøres.
Når damene som har ligget flere dager i sengen skal mobiliseres og motiveres til å bevege seg ut av sengen ber jeg dem ta en dans. Og da er de lette å få dem til å bevege seg. Og gjerne kommer det en liten forsiktig sang også.
Men på et sentral sykehus i Malawi er det mest dramatikk. Denne lille jenta ble født med keisersnitt forrige uke. Hun var 30 uker da hun ble født og veide 1,3 kg. Skikkelig søt. Et lite vidunder. Hun har fire søsken og dette var 9. gang moren var gravid. Moren hadde svangerskapsforgiftning. Hadde hatt 11 eclamptiske anfall (kramper) på seks timer før hun fikk første dose med magnesium sulfat. Etter det krampet hun ikke mer. Men hun var komatiøs til flere timer etter keisersnittet som ble gjort 24 timer etter det siste eclamptiske anfallet. I tillegg klarte anestesi-clinical officeren å slå ut noen av tennene hennes under intuberingen. Jeg besøkte henne på intensivavdelingen - fem barn skal hun hjem å ta vare på…
Idag sendte jeg en dame i dusjen etter fødselen. På vei ut på badet prøvde hun å fortelle meg noe på chechewa, jeg fikk en kollega til å oversette. Det viste seg at hun var redd for dusjen - hun hadde ikke dusjet før.
For noen uker siden fikk jeg en pårørende til å hjelpe meg å sette i stikkontakten på CTG-maskinen. Hun hadde aldri satt i en stikkontakt før. Jeg viste henne hvordan det skulle gjøres.
Når damene som har ligget flere dager i sengen skal mobiliseres og motiveres til å bevege seg ut av sengen ber jeg dem ta en dans. Og da er de lette å få dem til å bevege seg. Og gjerne kommer det en liten forsiktig sang også.
Abonner på:
Innlegg (Atom)